Karpe Diem - fireogtyvegods, musikkprosjekt

Vi har hatt et prosjekt i musikkvideo. Jeg valgte Karpe Diem med fireogtyvegods. Det er ikke den mest kjente låta til Karpe, men skiller seg ut fra andre musikkfilmer.

Gruppa består av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, Chirag Rashmikant Patel, 1984, og DJ’en : En som heter marius.(har ikke fulgt gruppa fra starten).
De er en politisk engasjert gruppe, og har blitt kjent får å ta opp tema som ingen andre kan, tørr eller vil ta opp. Med en god blanding av humor, samfunnsdebatt og evnen til å ta ting på kornet, har de nådd ut til et svert variert publikum.
De har en bakgrunn fra India, Egypt og Oslo. Og selv om de reiser mye og skriver låter, så har de begge gjort ferdig bachelorgraden sin, og driver nå med musikk på heltid.

Magdi: er halvt Egypter, halvt fra Oslo. Han er en muslim av tro og følger alle prinsippene, han er blant annet avholdsmann. I tillegg til å værer rapper er han en imponerende skribent, og han er glad i studier. Men selv om skole ar viktig for ham, men familien er viktigere. Han har en bachelor-grad i Asiatiske og Afrikanske studier, studieretning Midtøsten og Nord-Afrika. Han har talefeil og sliter med ord som, ferrero, rocherer, rådyr, riker, ring og rora, men som verken hemmer han i å skrive eller fremføre låtene de skriver, noe som burde være en inspirasjon og forbilde for de fleste. Han nevner det også i musikkvideoen deres ”Show”. Lokomotivlivet hans sitt motto; Mot til å si at livet hans er coolt nok til å lage film eller bok om. (dette bruker an i en tekst).
Dette sier Magdi når han ser tilbake på karrieren deres: Det er noe med de trappetrinnene. Hvis du går ett og ett steg, så setter du mye mer pris på hvert steg. Hvis man tar heisen opp, så går det veldig fort og man tenker hva skjedde der? Jeg synes det er kult å titte ned den trappa nå og se tilbake.

Innenfor gruppa er han ansvarlig for det rent administrative arbeidet. Han er også videokamera ansvarlig, og han har den viktige oppgaven med å legger opp live-showet. Han er ”hjernen bak” vittighetene til Chirag under opptredenene, og han har ansvar for setlisten. Så i det store og hele så har han en del å gjøre innad i gruppa, i tillegg til å være rapper, og skrive låter. Han her et utrolig ordforråd, og en evne til å formulere seg som få kan, kanskje fordi han er sønn av en journalist. Noen av tekstene hans er så dype at fansen kan ha problemer med å tolke dem.

Chirag: er en sann inder, og familien hans kom til Norge før han ble født (foreldrene var flyktninger?). De flyttet mye da han var yngre. Han er kjent under mange navn i tillegg til han egentlige: chicosepoy, chico, sepoy, inder’n og raggen. Han har også samarbeidet med blant annet RSP og duoen Cam’n A-Lee, i tillegg til mange flere. Han har et høyt energi nivå, og stikker seg frem og er synlig over alt, han virker som den som er mest frempå. Han får folk til å le og vet å underholde både på scenen og ellers. I gruppa har han ansvaret får bloggene som han vier mye tid til, og han svarer også på så mange av de hundrevis av fan mailene gruppa får.

Chirag og Magdi møttes første gang da de startet på Oslo Handelsgymnasium i 2000. Magdi var kjent på skolen, og dette irriterte Chirag seg litt over. Chirag drev rapping på engelsk. Det var Magdi som tok kontakt med Chirag fordi han ville rappe. De startet med norsk rap, og gruppa ble stiftet da de deltok i UKM, der de vant. De har siden spilt i hele landet s kriker og kroker, og også på mindre kjente plasser. 18. Mai 2004 kom de ut med debuten ”Glasskår”, hvor låta ”skjønner du” kom inn på VG-lista Topp20. Deres første album, ”Rett fra hjertet” kom i 2006, og solgte over 18 000 eksemplarer, vant alarmprisen og ble nominert til spellemansprisen for norsk rap/hip hop. Samme året ble de nominert av MTV Europe music awards som beste norske artist. I 2008 kom de med singlene ”stjerner”, ”under overflaten”, Vestkantsvartinga ft. Pumba” og ”fireogtyvegods” fra albumet Fire vegger, som kom ut 29. september 2008.
Som fortalt så tar de om alle mulige type tema, og det er ikke noe de legge skjul på. De tar opp tema som skavanker, problemer, venner, penger, miljøer, hvordan det er å ha utenlandsk bakgrunn, utdannelse, motgang gjør en sterkere og mange andre politiske eller personlige tema.
De nevner ganske ofte navnene til gruppa eller dem selv i låtene de lager. Et av navnene til Chirag er det vanligste. Og de bruker gjerne setninger fra endre tekster og album som de har skrevet. De nevner også noen ganger andre artister i låtene. I en av de kjente låtene ”under overflaten (som Marit Larsen)” laget de en gutteversjon av hennes ”under the surface”, som de synes er en kul låt med et originalt tema.
C og M bruker et ganske forskjellig språk til tider. Chirag bruker oftere engelske kort ord, og slang. Og har generelt et språk som kan minne mer om ”ungdomsspråk”. Ord som ”man”, ”yo”, ”yeah” osv. går igjen i flere av tekstdelene han skriver. Magdi som sakt skriver noen ganger mer gåtefult. Han bruker sjeldnere engelske mellom ord enn Chirag. Begge har utviklet seg etter som de har blitt kjent, både tema, tekstene og personligheten i stemmen.


Fjern deg – Handlingen foregår i en tegnet verden, streker på hvit bakgrunn. Kun personer er ordentlig. De er i en pirattaxi, og ser ut gjennom vinduene. De synger om er det som navnet lyder, fjern deg. At dette er deres gate,

Piano – Følger alltid artistene. En del av videoen foregår kun ved st vi ser de to artistene stå på stranda ved et piano, den andre handlingen hører til teksten. Det de synger om er at man ikke skal bekymre seg får morgen dagen, alt vil ordne seg. Men handlingen viser også at det er lett å bli lurt, at man ikke skal ta alt forgitt og at men lærer av sine feil og alt ordner seg på et vis. Man kan ikke få alt man vil ha. Det finnes verre. Man må gjøre det som er artig mens man kan, og man må se lyst på ting.

De har laget musikkvideoer (som jeg fant): vestkantsvartinga, krølla –lapp y’all, piano, stjerner, fjern deg, show og fireogtyvegods.


Fireogtyvegods – Fikk en 6. plass og stjerner 8. da de kom ut på vg-lista.
Videoen er filmet på Cuba, og det er varmt og sommerlig. Artistene følger vi ikke i noe handling. Men hele filmen er laget i puslespillbrikker, noe som ikke er tilfeldig. Artistene følger vi ikke i spesielle handlinger, men de er på plasser som symboliserer det de synger om. Det er en gutt (lillebroren til Magdi, Naser(9)) som heller et puslespill ut på et bord, og han er tydelig oppgitt fordi det er vanskelig å sette de sammen. Videoen foregår i brikkene. Puslespill = livet handler om å få brikkene til å passe sammen. Der det starter med et overblikk over en strand. De er vet er gatehjørne – veikryss = valg, avgjørelser, veivisninger. De følger også veier – Vei = ”livets sti”. Gutten starter å pusle, litt og litt. Teksten handler om hva du har gjort og hva som var planen. Du hadde kanskje hadde planlagt noe, men det ble ikke helt slik. Fireogtyve, er alderen deres, og de synes selv de begynner å bli eldre. Venner begynner å gifte seg, bosette seg og stifter familie. Etter hver får gutten til å pusle mer brikker sammen, og blir mer og mer fornøyd. Men selv om ikke alt ble som man hadde planlagt kan det gå godt likevel, og man må vite selv at man er solt av seg selv og andre er stolt av en, Videoen avslutter med leg og spill på stranden med venner. Gutten blir ferdig med puslespillet og er tydelig fornøyd..

De har en målgruppe som kan væte rettet mot alle, men stort sett mot ungdom. Fragmentvideo. Fargene er grå eller jord farger og virker rolige. Klippingen passer i forhold til tekst og beat.

Første del, Magdi: han har møtt en gammel venn. Begge er kledd i svarte dresser, og det kan virke litt formelt. Det er vår, det har regnet men solen titter frem. Det kan virke stille og rolig, men de steming som om det er lenge siden sist. Vennen forteller om hvor bra han gjør det, og alt han har fått til. Jeg personen, fikkler med blomsten han har plukket, tenker på presten(religion) og tenker på livets gang, og det at han ikke har kommet seg så langt. Og at når han skal fortelle om seg selv så blir han usikker fordi han har ikke så mye flott han har gjort.
Andre del, Chirag: vi lever hverandre sine drømmer. Venner har reist og lært (vokst i en annen betydning). Plutselig merker man at man har blit endre og at tiden ha gått fort, og at men ikke lengre kan bli tatt som et barn. Man hadde kanskje noen bra planer, men oppdager senere at det ble for vanskelig, eller at det ikke lengere var det man ville, men kanskje var det noe annet. Men han er fornøy med det han driver med nå, selv om andre kanskje ikke er det. Man lærer mens man vokser, og kan utrette mer, men at man stadig jager etter jobber der man tjener mest penger, noe som kan bli feil likevel.





Kilder:

http://www.krpediem.no/

http://westory95.blogg.no/karpediem/1186056382_litt_facts_om_karpe_d.html

http://www.youtube.com/

http://www.google.no/

aviser…

Avstemning på kulturhus i Bodø

Fredag 20. feb. hadde vi el avstemning i kommunikasjon og kultur klassen ved Bvgs, om hvilket kulturhus vi ville ha i Bodø.

I vår avstemning kom Polonaise på første plass (5 av 9), og kulturfjellet og kardemomme kom på delt 2. (med 2 stemmer hver).
På en nettsidetest ved AN, fant vi ut at kulturfjellet ligger med klar ledelse med 44% av stemmene og polonaise på 2. og kardemomme på 3.

Vi har hatt noen foredrag innad i klassen og slik ar vi funnet ut litt om planene for de forskjellige forslagene til kulturhus.

KULTURFJELLET


Under et skoleprosjekt skulle min gruppe ta for oss hvordan et av forslagene til det nye kulturhuset var designet. Min gruppe valgte å gå nærmere inn på Kulturfjellet og vi fikk noen possitive og negative inntrykk. I dette blogginlegget tenkte jeg å skrive litt om våre meninger om Kulturfjellet.

Vi kan være enige om at Bodø trenger et nytt kulturhus, et bygg som vi kan bli kjent for, et som får folk til å komme til Bodø. Kulturhuset vi har tatt for oss i dette prosjektet kalles "Kulturfjellet". Det er et stort, vakkert bygg av hvit granitt og glass, men kan virke som en kopi av operaen i Oslo. Bygget generelt har en annen design enn resen av byggestilen i Bodø. Det ligger veldig sentralt i forhold til sentrum, og blir et vakkert syn for hurtigruten når den legger til kai.
Dessverre mener vi at bygget ikke passer helt inn med resten av byggestilen i byens sentrum. Det vil bli problemer med parkeringer, bussholdeplass og det kjente tivoliet må flyttet fra sin tradisjonelle plasering. Derfor synes vi at kulturhuset hadde passet bere inn blant grønne omgivelser, som på Rønvikjordene ved riksvei18. Der har de uansett planlagt å bygge blokker, og vi fant ut at å komme til et bygg som kulturfjellet i grønne omgivelser vil være som et "lite stykke Norge":) Men samtidig er det viktig å tenke på at rønvikjordene er en av de få grønne plassene i Bodø, og de er derfor veldig viktig å ta vare på. Men hvis jeg skulle velge mellom blokkene som planlegges å bygge der, så ville jeg heller valgt Kulturfjellet.




Det possitive med "Kulturfjellet" er den innvendige løsningen. Biblioteket er stort og innredet for hele byens innbyggere, men vi er usikker på om forholdene er lagt tilrette for funksjonshemmede. Bygget har en stor og en liten sal, og en café.




Biblioteket fra utsiden er designet med nattlys som skal være på under mørketiden. Dette setter et ekstra preg på bygget, som gjør det mer spennende og annerledes enn de andre. Utformingen har tatt i bruk naturen rundt Bodø, fjellene, havet, isen og nordlyset som vi er så heldige å støte på til tider. Bygget er vakkert, men passer det inn i byens sentrum? Vi er enige om at det burde vært plassert en annen plass, og blir dette bygget valgt, vil tiden vise om det vil bli betraktet som en ren "kopi" av Opraen i Oslo, eller som er spektakulært bygg som folk ønsker å oppleve.

HØRER DU IKKE HUNDENE?

Hører du ikke hundene?

En meksikansk novelle skrevet av Juan Rulfo, oppvokst i San Gabriel i Jalisco. Han mistet ganske tidlig sine foreldre, og ble derfor opptatt i et katolsk barnehjem.
Han har, i denne novellen som er en av flere han har skrevet, på fem sider klart å presse sammen en grufull tragedie, den gamle faren som bærer sin sønn, den kanskje dødelig sårede forbryteren, i måneskinnet, gjennom steinete og øde landskap, i håp om å finne legehjelp til ham.

Vi havner mitt oppi en dialog mellom to personer. Teksten er stort sett basert på dialog. Men den er lite oversiktlig, kun måten de snakker på viser hvem som snakker. De setningene som ikke er med i dialogen, er kort og enkel, og beskriver bare landskapet, eller noe som skjer rundt dem på en enkel måte. De første setningene er korte, men etter hvert begynner faren å snakke i lengre, mer forklarende setninger. Det er slik vi får mer informasjon. Vi får lite informasjon til å begynne med, navnet Ignacio er det eneste vi får vite noe om. Denne ene personen, Ignacio, virker passiv og lite villig til å snakke, mens den andre mannen prøver å holde oppe motet. Han spør etter tegn til liv rundt dem, noe som tyder på at han er i en posisjon med lite informasjon. Mannen avslutter start dialogen med å si: ”Stakkars deg, Ignacio.”
Så får vi litt etter litt vite at det er en mørk natt, men måneskinn. De to mennene sliter seg gjennom et vanskelig, øde landskap som er preget av steiner og bekkefar. Denne mannen uten navn, fortsetter å spørre etter en by som kalle Tonaya, men Ignacio sier han verken hører eller ser noe. Denne mannen er en eldre mann, tydelig sliten etter å ha båret en bør på ryggen i flere timer. Denne børen viser seg å være hans sønn, Ignacio. Ignacio er på en eller annen måte såret. Faren spør stadig om hvordan han har det. Han er sliten, men setter ikke sønnen sin ned, selv om han ber om det. En vag varme fra fars rollen, kommer til uttrykk i de korte setningene i begynnelsen av teksten, men den kalde tonen fra sønnen bryter den ned. Sammen med varmen, har faren en viljestyrke få kan finne. Han er sliten og trett, han har vandret men sønnen sin på skuldrene i flere timer. Men uten tegn til liv, uten at sønnen gir ham håp om at de snart nærmer seg målet, så fortsetter han mot et mål han ikke vet sikkert at finnes, mens sønnen stadig gir opp:
”- Slipp meg ned, far.
- Kjenner du deg dårlig?
- Ja.
- Jeg skal få deg til Tonaya.
- Slipp meg ned.
Stemmen ble så tynn, så vidt mumlet fram:
- Jeg vil legge meg litt.
- Sov der oppe jeg skal holde deg godt fast.”
Han sliter seg frem, og det som driver han kan virke som om det er kjærligheten til sønnen. Men vi får sart vite at det er langt fra sant.
”- Alt jeg gjør, det gjør jeg for deg. Jeg gjør det for din salige mor. Fordi du var sønnen hennes. Derfor er det jeg gjør det…Det er hun som gir meg mot, ikke du. Og det er fordi jeg ikke har annet å takke deg for enn vanskeligheter, bare ydmykelse, bare skjendigheter.”
Ignacio har aldri vært noe god sønn, han har levd av vold, ran og mord, og han var den eneste som overlevde av vennene sine etter en hendelse. Men selv om faren er lite stolt, og selv om han vet at sønnen kommer til å stikke av så snart han er frisk, uten å bry seg med familie, så fortsetter han å bære den skadde sønnen.
Kona til mannen, altså mora til Ignacio, er død. Hun døde da hun skulle føde sin andre sønn. Hun var tydeligvis en varm person, for han nevner at hun ville ha hjulpet sønnen, selv om han var som han er. Han gjør det for kona, kanskje var det noe hen skulle ønsket han kunne ha gjort for henne da hun levde. Kanskje gjorde han selv feil da hun levde, og å redde sønnen er et måte å få gjort opp for det på. Så kommer han med ord som gjør det helt klart at han nærmere forakter sønnen:
” måtte det blod som jeg ga deg råtne i nyrene på deg!...han hadde også den ulykken og komme ut for deg. Siden har jeg sagt: han der kan ikke være min sønn.”
Fremdeles får han ikke noe håp fra sønnen om at de snart er ved målet.
Men for første gang i denne novellen viser Ignacio en mykere side, han gråter. Han gråter med minner om moren, og at det eneste hun gjorde var å få han sterk, og hjelpe andre. Han gråter med tanke på at han aldri har utrettet noe godt av all den kjærligheten hun ga ham, og alle andre. Det at han gråter viser at han er menneskelig, men betyr ikke at han har endret måten han er på, han vil alltid være en tyv og en morder.
”Der lå landsbyen. Han så det glitre i måneskinnet. Han hadde inntrykk av at sønnens vekt knuste ham, han kjente knehasene svikte i den siste kraftanstrengelsen.” De kom frem til landsbyen. Han klarte å få sønnen til hjelpen. ”Møysommelig bendte han løs fingrene som sønnen hadde holdt om halsen på ham, og da han var fri, hørte han hundene gjø fra alle kanter. – Og du hørte dem ikke, Ignacio? Sa han. – Ikke engang med det håpet hjalp du meg.”
Hundene det er snakk om er de som menneskene har som vakthunder. I direkte mening er jo lyden fra hundene et tegn på at de nærmet seg landsbyen. Men de kan også bety sikkerhet, eller trygghet. Gjennom hele novellen spør faren om sønnen hører noe. Aldri hørte sønnen noe, selv når han måtte ha hørt de helt tydelig. Han ga ikke faren sin håp, og han vil nok stikke av så snart han er frisk, slik som faren trodde.
Vanligvis vil en hver lyskilde, her månen, representere noe godt, men her er månen uønsket fordi den gjør at det blir flere skygger:” Der var månen. Foran dem en stor og rød måne som fylte øynene med lys og tøyde og formørket skyggene på bakken enda mer.” Den røde fargen kan sammenligne blodets farge, skader. Månen er vanligvis kjent som lys, hvit eller gul. Alt lys bærer med seg skygger - hundene ulte som et tegn på at de var femme, men det at de kunne høre de, førte også med seg at Ignacio hadde løyet om at han ikke kunne høre dem.
Jeg tror at tema i denne novellen er hvor viktig håp og kjærlighet er for oss, og hva vi kan klare hvis vi bare kan eie nok av dette. Håp og kjærlighet.

Charlotte Schjem

Første innnlegg

Hei,
dette blir mitt første blogginnlegget i fagbloggen min i kk(komunikasjon og kultur),
det kommer nok mere senere når vi begynner å jobbe litt mere med dette :)